Treningstur i Finland
Degen i dag ble brukt til langtur. Det er Carinas første langtur siden desember 2018, så dette er lenge etterlengtet
Chygge var også med på turen men ettersom 55km er for langt for henne må hun sitte på store deler av turen, noe hun er lite fornøyd med. Hun vil bare løpe med huskiene.
Carina trodde at den største utfordringen ville bli å snu på Kilpisvannet, men det gikk over all forventning. Da Zuko forsto hva han skulle gjøre snudde han spannet med Tanana på slep. Tanana mente vi heller kunne gå bort til de som fisket lengre borte på vannet. Rett etter at vi hadde snudd møtte vi et spann som trente til Finnmarksløpet. Passeringen gikk kjempebra. Zuko ble litt usikker, men det ble ikke Tanana og de passerte uten noe kluss. Det hjelper når spannet man møter heller ikke lager tull.
På hjemturen startet det å blåse opp. Sporet var delvis gjenfokket og vinden tok tak i sleden slik at den blåste av sporet. Det er ulempen med treslede, de er lite styrbare og når man kommer i sterk vind og det i tillegg er skråterreng, da er det vanskelig å holde seg der man vil. Heldigvis var det gode bremseforhold så det ble ingen ulykker. Lite trær gjør det mye enklere, men det går helt fint å kræsje inn i stolpene til høyspenten. Vi traff også på en reinflokk, men Tanana som er oppvokst i Finnmark vet at de får man ikke gå bort til. Vi slakket ned og lot reinene passere lengre ned i løypa slik at vi ikke skulle stresse dem opp unødig. Vi passerte etter at alle reinene var over løypa uten problemer.
Alt i alt var turen veldig fin. Hundene jobbet jevnt og bra. Zuko og Tanana var veldig flinke og vi er spesielt stolte av Zuko som har sin første sesong som lederhund. Selv om hundene klarte turen fint ble det tøft for Carina. Hun kommer nok til å måtte ta noen hviledager før løpet i Mosjøen til helgen.