Sesongen 2022/2023
Vi startet sesongen med store forhåpninger om mange løp og mye morro. Det gikk ikke helt som planlagt.
Vi startet ut ganske greit og fikk kjørt mange fine turer med hundene og vogn. Problemene startet når frosten kom, iblandet med mildvær og regn. Blankis er ikke noe vi liker å trene på og treningsturene ble redusert til de km vi klarte å få ut av løypa som besto av 90% blankis. Det er begrenset hvor mange ganger man orker å kjøre en loop på 8km, så vi havnet ganske raskt bakpå treningsplanen. Men vi fortvilte ikke. Vi fikk kjettinger til trollcarten og gjorde det beste ut av situasjonen. Været råder ingen over så vi måtte bare ta det som det kom. Snøen lot vente på seg så vognen ble flittig brukt. Selv med dårlige forhold kunne vi se fremskritt hos hundene, spesielt Zuko utmerket seg i sin første sesong som lederhund.
Da snøen endelig kom bestemte vi at Andreas måtte ta ut ferie slik at han fikk kjørt langturer med hundene før sesongens første løp i januar. Det var nå de virkelige problemene startet. Andreas våknet første dagen i ferien med en arm som ikke fungerte. Et legebesøk senere fikk han bekreftet betennelse i skulderen, rupturert muskel og tennisalbue, bare sånn for å være helt sikker på at han var ute av drift. Langturene ble det ikke noe av og det spøkte for løpene. Etter samråd med lege og kiropraktor ble det bestemt at Andreas skulle prøve seg på Beaskades, det gikk ikke. Alle andre lengre løp ble derfor avlyst for vår del.
Motivasjonen var ikke på topp etter denne beskjeden og det hjalp ikke at treningsforholdene fortsatt var utfordrende. Vi valgte å kjøre TromsQuest 20km fremfor en lengre distanse ettersom Andreas fortsatt ikke var bra og Carina ikke kan kjøre lengre løp. Det var et morsomt løp hvor Andreas kom inn på delt 1.plass, Trond-Arne kom inn på 3. plass og Carina kom inn på delt 4.plass.
Vi tenkte at vi skulle veie opp for ingen langdistanseløp med å delta på Herringen Trail. Det skulle vi ikke gjort. Sist gang vi deltok hadde vi en dårlig opplevelse, denne gangen ble det enda verre. Tilbakeholdelse av informasjon, forskjellbehandling av deltakere, ansvarsfraskrivelse, drittslenging fra medlemmer av komiteen og generelt useriøst opplegg gjorde dette løpet til en grusom opplevelse. Vi hadde håpet at Herringen Trail hadde skjerpet seg, men der tok vi feil.
Årets siste løp for oss ble løpet på Alapmoen. Det var egentlig 8 påmeldte spann, men bare 4 startende. Når løpet ble utsatt spøkte det for vår deltakelse, men vi fikk det til likevel. Hadde ikke vi stilt ville det ikke blitt løp overhode. Andreas var den med desidert dårligst kondis, og det vistes på resultatet. Hundene fikk en fin tur og det var ikke bortkastet ettersom Trond-Arne kjørte inn til en 2. plass og 1.premie på alle hundene sine. Andreas må legge seg i hardtrening om han skal kjøre dette løpet til neste år.
Vi fikk noen fine småturer på slutten av sesongen hvor vi kjørte valpene inn i spannet for alvor. Butler viser lederhundegenskaper allerede mens Arti helt tydelig ikke gjør det. Tara er som snytt ut av nesen på Arven og jobber jevnt i spannet allerede. Becket er entusiastisk, men tror enda han kan løpe fra spannet. Neste sesong blir det trening med ATV og vi håper at vi har litt mer hell og slipper skader på musher.