Med ny valp i huset

Nå som hjemmet i Skibotn er blitt en valpesone har vi ikke mye ro og hvile. Lupin er an aktiv (og høylytt) valp som ikke sover, men ligger på ladding. 

Det er som alltid. Mellom hver valp glemmer vi hvor mye arbeid det faktisk er. Valper er jo så små og søte. Det er vanskelig å ikke falle for en huskyvalp som ser på deg med store isblå øyne. Ikke nok med at øynene er hypnotiske i seg selv, men i tillegg er det jo pelsen, ganglaget den lille rosa tunga osv. Når man har med et slikt vesen å gjøre er det lett å glemme hva det er du har foran deg. Det er ikke en kosebamse man kan legge på hylla når man vil se på TV eller ta en middagslur. Valper er søte, små, aktive og til tider destruktive vesner. De har, selv om de ikke alltid ser slik ut, egen vilje.

Lupin ble en del av familien for bare noen uker siden. I løpet av denne tiden har han vist interesse for literatur (spist på en bok), reddet matfar's hansker (fra matmor), hjulpet til med strikking (nøstet var jo helt sammenrullet) og brutalt myrdet Simba (revet opp bamsen til Misha).

Nå virker det kanskje som om vi bare har fæle ting å fortelle om Lupin. Men det er langt ifra sannheten. For hver negativ ting er det minst 3 positive. Bare det å ha en valp i hjemmet gir det en helt annen energi. Det blir mye aktivitet, mye lek og utallige besøkende. Lupin er jo storsjarmør og klarer å få de aller fleste til å komme med et sukk av hengivenhet. Lupin er en kosegutt, når han har tid, men det er så mye spennede som skjer og det er viktig å henge med de voksne hundene. Det er mange nye oppdagelser for en liten valp og vi har fått oss mange latterkuler va hva Lupin oppfatter som spennende. Det siste prosjektet hans var solsenga. Hoppet rundt som en galning, vi vurderer nå å anskaffe en trampolie. 

Vi har hatt flere fine turer med Lupin (før varmen kom) og det er alltid gøy å se en liten valp hoppe gjennom terrenget. Lupin har til nå ikke vist tegn til frykt. Han går ured gjennom elver og skal sjekke ut alt som er nytt. Innkalling går så som så, han har jo egenvilje. Valper skal ikke trenes, så derfor har vi alltid med en ryggsekk på lange turer, da kan Lupin haike, noe han egentlig er glad for, men må klage litt på likevell. Vi har han som regel i sekken midtveis på turen og tar han ut mot slutten. Når vi går etter traffikert vei er han alltid i sekken, er ikke så flink å gå i bånd enda, og virrer fryktelig mye. På tross av lange turer skal det ikke mange timene på lading før energien er på topp igjen. Dersom det ble produsert mobiltelefoner med like rask ladetid som en huskyvalp hadde ville det vært et gjennombrudd. 

Vi er veldig fornøyde med det nye familiemedlemmet vårt og det virker som om han har funnet seg til rette i flokken. Han er akseptert av de voksne hundene, selv om DeeDee blir fort lei av valpestrekene hans. Til gjengjeld er Misha en tålmodig barnevakt og de to leker sammen til de ligger utslått på bakken. Vi håper på mange fine opplevelser fremover.