Herringen Trail

03.03.2018

Da var Herringen trail gjennomført. Med 2 lånehunder og eneste spann med treslede gikk det noe saktere enn de andre, men vi fikk mange nye erfaringer og klarte å nå vårt mål om snittfart på over 12 km/t.

Foto: Rita Kramvig
Foto: Rita Kramvig

Vi ankom Sjåmoen Skistadion 28. februar. Vi tok det som en kosetur og ville ikke stresse med å komme på plass. Det ble noe kaldt om natten, ned mot 30-, så hundene sov på hengeren. Vi hadde fraktet ned 3 hunder til en annen kjører mot at vi fikk låne 1 selv. Vi fikk avlevert disse 3 ved ankomsten den 28. februar.

Det skulle vise seg at det var lurt av oss å kjøre ned tidlig. Vi fikk nemlig tilbud om å kjøpe en voksen tispe fra Finnemarka kennel i Sverige. Oppdretter Christen Rosen-Andresen skulle legge opp hundekjøring og solgte derfor alle hundene i kennelen. Vi var så heldige å få velge tispe, og valget falt ganske raskt på Finnemarka Ruffian II. Dermed måtte en av oss kjøre å hente henne i Sverige den 29. februar. Dessverre var ikke Ruffian trent og kunne ikke gå i vårt spann på Herringen. Ruffian er dessuten er en forsiktig frøken og Christen anbefalte oss å ikke kjøre henne hardt i starten, noe vi er helt enige med han i. Det ble Carina som kjørte til Sverige, en tur på 16t t/r. Kan vel si at Carina var litt sliten ja.

Vi fikk en travel fredag 1. mars. Vi bestemte oss for å pakke ned teltet og det utstyret vi ikke trengte da vi måtte rekke til Rognan påfølgende dag. Overnattingen foregikk derfor i bagasjerommet i en volvo XC70, mye mer behagelig enn det man skulle tro.

På selve løpsdagen var det mye aktivitet i området. Dette var vårt første løp og vi var ganske nervøse, både kjører, handler og hunder. Starten var noe kaotisk, men når vi kom oss ut i løypa gikk alt mye bedre. Vi fikk mye passeringstrening, både ved å bli passert og ved å passere andre spann. Carina var kjører og jobbet så hardt hun kunne med nyoperert kne. Hundene var fantastisk flinke. Vi startet med Misha & Chena i lead, Kenai & May Hildur i wheel, men ble nødt til å bytte på Chena og Kenai da Chena synes det er gøy med snøbading i løssnø. 

Selv om May Hildur ikke greide å holde farten mot slutten av løpet og Carina dermed måtte senke farten, klarte vi vårt mål om snittfart på over 12 km/t og kan skryte av en 5. plass (av 6 startene). Dessverre ble det ikke merittering på oss denne gangen, men vi stiller til neste løp med nye erfaringer, gode hunder og godt humør (og forhåpentligvis en sprintslede).