Gold Rush Run 2024

Denne helga var det klart for Gold Rush Run, sesongens lengste løp for oss. Ting gikk definitivt ikke etter planen, men vi er likevel fornøyde med turen. Kazan, Letta og Butler fortjener ekstra stor heder for en fantastisk innsats som lederhunder.

Gold Rush run 2024 gikk ikke helt på skinner. Vi startet løpsdagen med at Heike hadde fått diare i løpet av natten, han startet derfor ikke løpet og Andreas stilte på start med 7 hunder. De resterende 7 hadde perfekt avføring på morgenen, men det holdt seg ikke. I løpet av første etappe fikk alle diare. De som var verst rammet var Letta og Zuko som hadde ligget nærmest Heike i bilen. I etterpåklokskapens navn skulle Andreas ha snudd teamet og returnert til start når det ble klart at alle hadde vondt i magen, men ettersom hundene var ellers i fin form valgte han å kjøre videre.  

Det gikk etter forholdene bra frem til Zuko startet å halte og måtte i sleden. Da var vi en leder i manko og Letta måtte gå sammen med Kazan. De 2 holdt koken til de var nesten inn til sjekkpunkt, da fikk Letta diare og ville bare finne steder hun kunne gå på do. Nå var gode råd dyre og Andreas startet å sette unghunder i lead. Den eneste av dem som klarte å gå som leder var Butler så han og Kazan gikk videre. Etter et par timer måtte Butler gi tapt som lederhund, han er ikke fylt 2år enda og Andreas ville ikke risikere at han skulle få en knekk som ødela for fremtiden hans. Derfor ble det nok en gang forsøkt med de andre. Letta gikk noen km til før hun på nytt måtte på do hele tiden. Andreas valgte da å hvile på sporet en stund før han forsøkte å kjøre videre, nå med Kazan i single lead. Det holdt inn til sjekkpunktet.

Andreas hadde ringt på forhånd og sagt at han ikke ville stå nært de andre spannene i tilfelle det vi hadde var veldig smittsomt, så han ble geleidet til en hvileplass litt lengre unna. Becket, Arti og Iroh var ikke det minste slitne og sto å bjeffet på de andre spannene som kjørte ut. Butler og Kazan var litt sliten mentalt, men ellers i fin form. Vi likte ikke at Zuko og Letta var slappe, men veterinæren mente de kom til å komme seg med hvile over natten. Andreas og teamet måtte nemlig komme seg til nærmeste vei for egen maskin eller vente til løpet hadde tid å hente dem, noe som kunne ta over et døgn. Hundene fikk mat og vann, alle spiste og drakk godt. Det var kanskje litt optimistisk av de på sjekkpunktet å foreslå at Andreas kunne jo kjøre tilbake til nærmeste sted Veskoniemi sammen med en tidligere finnmarksløpsvinner og 2 andre, Andreas hadde da bare vært på sjekkpunkt Roiro i ca 30 minutter så han valgte å bli litt lengre der. 

Det var meldt snøstorm i løpet i natten, så de på sjekkpunktet foreslo at de gjenværende spannene heller burde vente til morgenen etterpå da været skulle bli bedre. 

Dagen etter var alle hundene i fin form. Hoppet og bjeffet, de hadde til og med klart å løsne frontankeret og surret seg. Andreas måtte be om hjelp fra de frivillige for å få dem løse igjen. Zuko var ikke halt lengre og Andreas klarte ikke å finne noe galt med han eller noen andre av hundene, han kjørte derfor ut med Letta og Kazan i lead. Disse 2 tispene har virkelig vært en ressurs på dette løpet. Hadde det ikke vært for gåpåviljen deres hadde Andreas og spannet sittet midt utpå vannet og ventet på å bli reddet. Beklageligvis fikk Letta diare igjen etter ca 30 av de 40km de måtte gjennom for å komme seg til veien. Zuko var i sleden da han hadde startet å halte igjen. Så da ble Butler forsøkt, det passerte flere spann som kjørte det lange løpet, men bare en av de som forsøkte å hjelpe Andreas ved å lokke på hundene, noe som hjalp enormt mye med Butler i lead. Butler ble etterhvert mer opptatt av Letta siden han innbilte seg at han kunne parre med henne. Andreas visste at han ikke hadde langt igjen, han kunne se snøscootere parkert på isen som åpenbart var tilknyttet turisme. Etter en samtale på tlf fant Carina ut hvor scooterne hørte hjemme og fikk hjelp fra en guide til å komme seg ut til Andreas og hundene. Andreas tok med seg Letta og kjørte tilbake til land mens Carina satte Iroh (mor sin gutt) i lead sammen med Kazan og kjørte spannet inn. Hotellet var veldig snille og lot oss ta hundene opp via parkeringen deres og både guiden og en ansatt kom bort å spurte om vi trengte mer hjelp. Både Letta og Zuko var litt slappe, men kviknet fort til når vi fikk i dem vann. De andre var ikke veldig slitne og klarte helt fint å stå å bjeffe på parkeringen før de kom i bilen. 

Tilbake i Nellim fikk vi levert tilbake tracker og snakket litt med løpsleder. Så var det å pakke ned vogn og bil å komme oss avgårde. Det var meldt full storm og vi ville avgårde fortest mulig for å komme lengst mulig den dagen. Hjemturen gikk fint, ingen storm bare nydelig vær. 

Selv om løpet ikke ble det vi hadde håpet på føler vi fortatt at det gikk bedre enn Beaskadas. Musher holdt hodet kaldt og håndterte en vanskelig situasjon bra. Selvsagt er det ting man ville gjort annerledes om man kunne gjort det igjen, men vi har tatt mye lærdom av dette og vil bringe det videre til neste løp.