Bergeby 110km 2024

Etter en rimelig hektisk måned med mange løp skal vi endelig kjøre det siste, Bergeby 110km. Hundene og musher Andreas har hatt en bratt læringskurve så får vi se hvordan det går

08.02.2024 – Avreise

Vi kom oss hjemmefra ganske tidlig. Den vanlige stoppen for å tenke på om noe var glemt, kom frem til at vi ikke hadde (dette var selvsagt feil). Vi skulle innom Alta å hente Sprig og Kento som vi hadde vært så heldige å få låne Sprig av Tanya og Kento av Inger-Lise. Når vi var halvveis til Altsa kom vi på hva vi hadde glemt. Dyne og puter til overnatting. Noen meldinger hit og dit gjorde at vi slapp unna med å kjøpe dyne og putetrekk, så dette ble gjort i Alta. Vi hadde fått leie et hus av Helene så vi satte kursen dit. Vi kom frem ganske sent og var ikke i seng før etter midtnatt. Hundene fikk for og lufting i vinterkulden, de synes det var helt fint, mens folkene synes det var litt kaldt. Carina frøs noe helt forferdelig og mente at dersom hun lå i midten mellom Andreas og Trond-Arne ble hun ikke å fryse. Andreas mente det ikke passet seg å spørre om slikt, så det ble til at alle ytterjakkene ble lagt over dynene og Andreas fikk oppgave som varmeovn.

09.02.2024 – Forberedelser og Løpsstart

Ettersom løpet ikke startet før kl 23.00 hadde vi en hel dag til å forberede oss. Hundene fikk komme seg ut av kassen og på wire og frokost ble servert, de spiste godt. Pakking av slede foregikk på toppen av hengeren og listen over obligatorisk utstyr ble gjennomgått flere ganger for å sikre at alt var med. Så var det inn å få i orden klær og utstyr til folkene som kulle kjøre. Vi fikk til og med en høneblund etter at alle forberedelser.

Turen opp til Nyborgmoen gikk fint og registrering og kjørermøte ble gjennomført uten problemer. Så var det starten. Vi hadde bestemt at Andreas skulle starte så tidlig som mulig og at Trond-Arne skulle ta den tiden han trengte. 

Andreas kjørte ut som første spann kl 23.00 med 8 glade hunder. Ursa, Nanook, Arven, Butler, Tara, Iroh, Becket og Arti. Ursa og Nanook i lead. Andreas var nødt og bytte ut Nanook etter en passering hvor hun havnet utenfor løypa og ble litt usikker. Da kom Butler i lead sammen med storesøster Ursa, de gikk i lead inn til sjekkpunkt. Butler ble noe usikker da vi passerte en stor huskyfarm, men med litt motiverende snakk så gikk det straks mye bedre.

Så startet vi å forberede Trond-Arne sitt spann. Vi stresset ikke slik at hundene (mest musher) skulle få en rolig start. De kjørte ut kl 23:27 som siste spann i klassen med Kazan, Akira (Trond-Arne), Heike, Rashka, Kento (Inger-Lise), Letta, Sprig (Tanya) og Tanana. Kazan og Akira i lead. Etter ca 40km ble Akira byttet ut med Tanana i lead og Kazan og Tanana gikk inn til sjekkpunkt.

10.02.2024 – Sjekkpunkt og Målgang

Carina fikk noen timer søvn før Andreas kom inn. Andreas var overbevist om at løpet besto kun av oppoverbakker og ville ikke la seg overbevise om at det er fysisk umulig når man kjører tilbake samme vei som man kjørte ut. Musher var ikke helt forberedt på så mange høydemeter og hadde tatt på den store jakka (den som ikke kan åpnes) og ble alt for varm til å klare å holde farten oppe opp bakkene. Dårlig kondis hjalp heller ikke. Hundene var i motsetning til musher ikke i dårlig form og jobbet som helter oppover (og nedover). De hadde hatt litt problemer med passering av snackplasser, men det er blitt mye bedre enn tidligere i sesongen. Litt mer trening så går det seg fint til. Hundene kom inn til sjekkpunkt i godt driv med godt humør. Musher kom inn søkkvåt av svette og litt dårligere humør. På Bergeby 110km kan handler hjelpe til på sjekkpunkt, noe som er veldig greit. Det er veldig bra at dyrevelferd ikke gjelder musher, for da hadde nok musher blitt satt ut på sjekkpunkt. Det ble ikke så mye søvn, kramper rev i legger og lår. Heldigvis var det noen vennlige konkurrenter som spanderte magnesium og tipset om erfaringer og strategier for å unngå dette i framtiden. Hundene ble sjekket godt og ingen hadde noen stivheter eller andre skavanker, alle spiste godt og la seg til å hvile når Andreas forlot området. Så var det bare for Carina og vente på Trond-Arne.

Trond-Arne kom inn med god fart. Letta var litt stiv i håndleddet og fikk massasje. Trond-Arne var i godt humør, men sliten og snakket om å bryte. Men regelen er at det gjør man ikke når man kommer inn, det gjør man når man har hvilt seg og hundene. Letta hadde fått diare igjen, så vi diskuterte muligheten for at hun måtte tas ut. Akira var ganske sliten og vi ble enige om at begge to skulle sjekkes av veterinær etter hvilen for å vurdere om de skulle gå videre eller ikke. Trond-Arne og Carina kom frem til at de skulle hvile 1 time lengre enn pålagt. Når Carina kom tilbake etter å ha sovet i (spøkelses)huset til Helene var Trond-Arne i mye bedre humør og klar for neste etappe. Vi fikk veterinærsjekk på Akira og Letta. Veterinæren mente vi kanskje kunne gi massasje og få med begge 2, men at risikoen for at en eller begge måtte i sleden var til stede. Vi valgte derfor å sette ut både Letta og Akira. Vi brukte god tid på sjekkpunkt og TD kom bort og sjekket obligatorisk utstyr, noe som alltid er nervepirrende selv om man har gått gjennom lista mange ganger før løpet. Det gikk bra, TD var veldig hyggelig og hilste på alle hundene som ville bli hilst på. Trond-Arne kjørte ut med Tanana og Kazan i lead for et fint 6-spann.

I mellomtiden hadde Andreas nådd til elva. Han var litt nervøs for dette partiet etter Inari og Gold Rush Run, men det kunne han ha spart seg. Han hadde mye snacking igjen så han valgte å snacke mye på elva når hundene jobbet bra. Han hadde Arven og Butler i lead hele andre etappe. Hundene gikk i fint jevnt tempo inn til mål og en 4. plass med 1. premie til alle hundene i spannet. Noe som betyr at Tara og Nanook kan smykke seg med tittelen NTCH. Butler er den hunden vi er mest imponert over. Han fyller 2 år 1.mars, men har fullført flere løp som lederhund, dette siste som leder nesten hele veien.

For Trond-Arne gikk det bra etter at han byttet ut Kazan med Heike i lead. Beklageligvis fikk han problemer på Tana-elva. Etter 2 timer med iherdig innsats ble det klart at spannet hadde parkert og ikke ville gå videre. Streng kulde gjorde at Trond-Arne valgte å bryte løpet å få både seg og hundene inn til nærmeste vei. Litt synd at han ikke kom seg inn til mål, men han er ikke den første som parkerer på Tana-elva og neppe den siste.

Hjemturen startet nesten med en gang. Carina og Andreas hadde bestilt hotell i Karasjok, mens Trond-Arne valgte å sove en natt til i huset. Det ble en lang tur til Karasjok, Andreas var naturlig nok sliten og sovnet i passasjersetet. Carina hadde fått øyebetennelse og måtte etter hvert be Andreas overta kjøringen pga manglende sikt. Heldigvis hadde Andreas fått sove nok til at dette var forsvarlig kjøring. I Karasjok var det 35 minus, så vi angret på at vi ikke foret før vi kjørte fra Tana. Hotellet var en veldig god ide, dusj var svært velkommen. Letta og Chygge fikk være med inn å sove.

11.02.2024 – Hjemreise

Vi sov til vi våknet kl 8. Da var det hotellfrokost og foring av hunder etterpå. Carina så ikke spesielt mye på dette tidspunktet så Andreas måtte ta ansvar for at hundene fikk rett mengde for til rett hund. Hundene ble sjekket for stivhet og ingen viste tegn på å ha vondt. Vi kom oss til Alta hvor Kento og Sprig ble overlevert til sine eiere, noe både eierne og hundene var glade for. Vi må få takke Tanya og Inger-Lise for tilliten og lån av hunder. Hundene har vært så flinke og snille på turen. Vi møtte på litt uvær på kjøreturen fra Alta, men kom oss velberget hjem. Hundene fikk mat og folkene fikk sove.

Vi hadde en fin helg, selv om bare en av to mushere fullførte var begge fornøyde med egen innsats på løpet.